Et spørsmål om sikkerhet

Globaliseringen har på mange måter bidratt til at verden er blitt mindre. Folk er mer tilgjengelige, avstander er mer overkommelige og landegrensene er blitt mindre synlige. Men med dette kommer også en økt fare, en økt fare for et samfunn som er prisgitt de avtaler man har med EU, EØS og NATO for å nevne noen.

Norge er et lite land når det gjelder areal, men få andre land står sterkere når det gjelder internasjonale relasjoner. Men dette stiller også store krav til sikkerhet for Norges befolkning og globaliseringen har også ført til større risiko for Norge på mange måter. I praksis er vi nødt til å ha en bredere og mer sammensatt sikkerhetspolitikk som bør inneholde og ta hensyn til følgende.

  • Den må beskytte Norges handlefrihet mot ytre press.
  • Den må sikre norsk suverenitet, rettigheter og interesser.
  • Den må sikre norsk bidrag til internasjonal konfliktløsning, fred, sikkerhet og en internasjonal rettsorden.
  • Den nye sikkerhetspolitikken må også se på nye spørsmål ettersom de dukker opp.  Deriblant hvordan man kan begrense virkningen av de humanitære krisene som er et resultat av naturkatastrofer, konflikt eller klimaendringer.
  • Norge må kunne bidra til å jobbe mot statssammenbrudd og regional ustabilitet.
  • Norge må kunne bidra til å forhindre spredning og bruk av masseødeleggelsesvåpen og delta aktivt for å forhindre terrorangrep.
  • Norge må også være aktive for å forhindre utbrudd av smittsomme sykdommer.

 

Norge er allerede godt i gang med flere av disse punktene deriblant deltar Norge aktivt i vaksinasjonsprogrammer over hele verden. Det kan synes unyttig for et industriland å delta aktivt i vaksinasjonsprogrammer i U-land, men dette er faktisk med å bedre den globale folkehelsen betraktelig. Det fører til at man har mindre sykefravær og uføre i land hvor innbyggerne er avhengig av hver eneste krone de klarer å tjene. Dette er ofte land uten fungerende velferdsystemer, så de som er syke eller ufør får ikke hjelp til seg og sin familie. Det tar lenger tid å påvirke politikken i et land, enn det tar å vaksinere befolkningen.

Norge er også godt i gang med å bistå FN med å frakte kjemiske våpen ut av Syria. Blant annet bistår Norge med 90 millioner kroner i økonomisk støtte til selve destruksjonen av kjemiske våpen. Dette er etter at det i sommer ble kjent at Syria har brukt kjemiske våpen mot sin egen befolkning i 13 forskjellige angrep i løpet av den pågående konflikten. Hundrevis av sivile både barn og voksne har blitt drept av nervegass, hvilket får verden til å reagere.

Det som er interessant her er at vi ser nytteeffekten av internett i denne problemstillingen. Gjennom sosiale medier og heftig bruk av media har folket i Syria fått spredd informasjon om hva som virkelig foregår i Syria. De har båret frem vitnesbyrd og dokumentert med bilder og video hvilke skader som regjeringen i Syria påfører sitt folk. Dette har ført til massiv internasjonal støtte og krav om at Syria stilles til ansvar for sine handlinger.

Men med internett har det også kommet store internasjonale skandaler om overvåkning, blant annet har Edward Snowden og Julian Assange i spissen. Vi ser at internett stadig er arena for cyber krigføring enten det er gjennom hacking eller myndigheters sensur og kontroll over internett. Dette er skummelt av flere grunner.

Bare tenk et lite øyeblikk på hvor mye av vår hverdag som er digital i dag. De fleste av oss har banktjenester på nettet for eksempel. Mye av vår kommunikasjon og avtaler ligger på nett og er dermed tilgjengelig. Internett er avhengig av strømnettet og alt informasjon om strømnettet er på nett. Det er heller ikke alt som er sikret som vi har sett i VG sin prisbelønte artikkelserie om nettsikkerhet. Så hva skjer den dagen strømnettet går ned for telling, og internett avgår med døden? Hvor blir det av våre penger, Norges naturressurser, avtaler og internasjonale relasjoner da?

Julian Assange

Julian Assange er en australsk journalist, dataprogrammerer, internettaktivist og hacker. Han står blant annet bak Wikileaks, et nettsted som med jevne mellomrom offentligjør hemmeligstemplede dokumenter. Etterhvert har han blitt forsøkt stilnet gjennom flere arrestasjoner og anklager om blant annet seksuelt misbruk og voldtekt.